Ny behandling av diabetes typ 2
Budskap
- Sunt kosthold, økt kroppslig handling og vektreduksjon er fortsatt enstaka grunnpilar inom behandlingen från diabetes type 2.
- Nye behandlingsmål for HbA1c, lipider og blodtrykk.
- Nye forslag til behandling tillsammans med blodsukkersenkende legemidler.
- Røykeslutt, övervakning tillsammans med blodtrykk og lipider er nödvändig for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom.
RELIS tilbyr KUPP
Høsten 2018 vil RELIS tilby fastleger inom visse regioner kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) angående diabetes type 2 inom allmennpraksis.
Kampanjen bygger vid Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (1), og gir oppdatert informasjon angående nyere antidiabetika, støtte til valg från blodsukkersenkende behandling og nyttige råd ifall ressurser til oppfølging från diabetespasienter.
Studier viser at detta nye vektreduserende legemiddelet tirzepatide kunna være like effektivt såsom fedmekirurgi.KUPP-metoden innebærer at fastleger mottar besøk från enstaka farmasøyt alternativt lege fra RELIS, alternativt enstaka klinisk farmakolog, liksom gjennomfører ett 20 minutters gjennomgang från et terapiområde basert vid oppdatert, evidensbasert kunnskap. Besøkene gjennomføres én til én vid legens kontor inom arbeidstiden, noe liksom gir legen enstaka unik mulighet til faglig diskusjon angående temaet.
KUPP er et kostnadsfri og produsentuavhengig tilbud.
For å evaluere effekten från KUPP, gjennomfører RELIS også enstaka undersökning der oss vil titta vid endringer inom forskrivning hos dem legene likt besitter mottatt KUPP-besøk. tillsammans legens samtykke vil RELIS derfor innhente forskrivningsdata fra Reseptregisteret inom ett 12-månedersperiode før og etter kampanjen.
Forskrivningsdataene vil være anonymisert før utlevering fra Reseptregisteret, og detta er ikke mulig for oss alternativt andre å titta vid enkeltlegers forskrivning alternativt forskrivning til enkeltpasienter.
Nye retningslinjer fra 2016
I 2016 ble detta publisert ett fräsch nasjonal faglig retningslinje for behandling från diabetes (1).
Retningslinjen presenterer blant annet oppdatert informasjon angående behandlingsmål for langtidsblodsukker (HbA1c), lipider og blodtrykk, og valg från blodsukkersenkende legemidler ved diabetes type 2. Retningslinjen besitter også et økt fokus vid diabeteskomplikasjoner, tillsammans med nye anbefalinger ifall forebygging från hjerte- og karsykdom, nye forslag til behandling från nevropatiske smerter og mer konkrete råd for oppfølging og henvisning från pasienter tillsammans med reducerad nyrefunksjon.
Retningslinjen finnes kun elektronisk og oppdateres jevnlig.
Den finnes både inom fullversjon og kortversjon, sammen tillsammans annet nyttig informasjonsmateriell angående diabetes, vid Helsedirektoratets temasider www.helsedirektoratet.no/diabetes.
Diabetes type 2
Diabetes type 2 er ett sykdom likt innebærer et kronisk forhøyet nivå från glukose inom blodet (hyperglykemi).
Glukose likt sirkulerer inom blodet blir ikke tatt opp från cellene inom tilstrekkelig grad, og konsentrasjonen inom blodet blir derfor høyere enn hos friske. Årsaken til at cellene ikke tar opp glukose er enstaka kombinasjon från reducerad insulinfølsomhet inom cellene (insulinresistens) og for växt insulinproduksjon fra bukspyttkjertelen inom forhold til nödvändigheten.
Insulin virker blant annet såsom enstaka «døråpner» inom cellene likt slipper glukose inn.
Huvudfokus på grund av studien existerar förbättrad behandling från typ 2-diabetes, dock resultaten indikerar för att PX-478 även skulle behärska användas nära diabetes typ 1, var celler såsom producerar insulin är kapabel finnas kvar hos patienter liksom nyligen fått sin diagnos.Når cellene blir insulinresistente, åpnes ikke «dørene» (glukosetransportørene) inom tilstrekkelig grad tillsammans med den tilgjengelige mengden insulin. Insulinbehovet øker, og etter hvert makter ikke dem insulinproduserende cellene inom bukspyttkjertelen å produsere tilstrekkelig mengde insulin.
Patofysiologien til diabetes type 2 er kompleks og detta er identifisert flere faktorer likt bidrar til utviklingen från insulinresistens og reducerad insulinproduksjon.
Hvilke faktorer likt bidrar til hyperglykemien varierer fra individ til individ, og diabetesbehandlingen må derfor individualiseres (2, 3).
Hyperglykemi förmå over period føre til skade inom flere organer og gi såkalte senkomplikasjoner. detta er slike komplikasjoner likt er fryktet ved diabetes, og endeorganskade er ett alvorlig följd från ubehandlet alternativt utilstrekkelig regulert diabetes.
Forhøyet blodglukose er således kun enstaka risikofaktor. Personer tillsammans diabetes äger økt risiko for kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom, generell åreforkalkning (aterosklerose), og iskemi inom muskulatur (claudicatio). Organer inom kroppen såsom ellers er særlig exponerad for skade er øyets netthinne (diabetisk retinopati), nyrene (diabetisk nefropati) og nervene (diabetisk nevropati) (2, 3).
Behandlingsmål ved diabetes type 2
Behandlingsmålene for blodsukker, blodtrykk og lipider individualiseres hos den enkelte pasient, blant annet ut fra alder og komorbiditet.
For dem aller fleste er detta ønskelig å holde HbA1c vid omkring 7 % alternativt beneath, mens ved alvorlig komorbiditet, langtkommet diabetessykdom alternativt generelt nedsatte leveutsikter, är kapabel behandlingsmålet gjerne ligge høyere (1).
Hypertensjon og dyslipidemi er vanlige tilleggstilstander hos personer tillsammans med diabetes, og dette øker risikoen for senkomplikasjoner.
övervakning vid disse risikofaktorene er derfor enstaka svært betydelsefull sektion från diabetesbehandlingen. Ved samtidig hypertensjon er behandlingsmålet for blodtrykk vid < 135/85 mmHg hos dem beneath 80 kalenderår. Behandlingsmål for lipider er LDL-kolesterol < 2,5 mmol/L hos pasienter uten hjerte-/karsykdom, og < 1,8 mmol/L hos dem tillsammans etablert hjerte-/karsykdom (1, 4).
Sunt kosthold, kroppslig handling og vektreduksjon – grunnpilaren inom diabetesbehandlingen
Diabetes type 2 enstaka sykdom detta er mulig å reversere tillsammans livsstilsendringer hos flere pasienter.
Et sunt kosthold, tilstrekkelig tillsammans kroppslig handling og vektreduksjon hos overvektige förmå redusere HbA1c tillsammans minimalt 1–2 prosentpoeng. Ved nydiagnostisert diabetes type 2, vil detta for pasienter tillsammans HbA1c beneath cirka 9 % være fornuftig å forsøke livsstilsendringer liksom behandling alene inom 3–6 måneder, for å titta hvor langt man kommer tillsammans med dette tiltaket.
Livsstilstiltak kunna også redusere risikoen for komplikasjoner og nödvändigheten for legemidler, og detta er derfor betydande å äga fokus vid dette gjennom hele sykdomsforløpet. inom tillegg til behandling från eventuell hypertensjon og dyslipidemi, er røykeslutt også betydande for å redusere hjerte- og karrisiko (1, 4).
Medikamentell behandling – metformin førstevalg
Dersom livsstilsendringer ikke fører til målet (HbA1c < 7 %) er detta aktuelt å starte opp tillsammans med medikamentell behandling.
Metformin er førstevalget blant dem blodsukkersenkende legemidlene. Metformin gir enstaka betydelig reduksjon inom HbA1c (1–2 prosentpoeng), er kostnadseffektivt og man äger lang klinisk erfaring tillsammans med bruk. inom tillegg er metformin vektnøytralt og äger växt risiko for å gi hypoglykemi, noe liksom vektlegges sterkt från pasientene når detta gjelder valg från blodsukkersenkende behandling (1).
Ulempen tillsammans metformin er gastrointestinale bivirkninger, samt inom sjeldne tilfeller laktacidose.
dem gastrointestinale bivirkningene är kapabel avhjelpes ved å starte tillsammans med alger dos (500 mg – 1000 mg daglig), trappe langsomt opp, gjerne over 3–6 måneder ifall nødvendig, og ta medisinen sammen tillsammans föda (1, 4).
Ved akutt sykdom alternativt andre tilstander liksom förmå gi dehydrering, är kapabel detta være nødvendig å redusere dosen alternativt pause metformin til plagene er forbi.
Dette er nödvändig for å unngå alvorlige bivirkninger, liksom laktacidose. Her är kapabel farmasøyter bidra til å understreke et slikt budskap inom samråd tillsammans med legen, dock detta bør avklares tydelig tillsammans både pasient og lege angående inom hvilke tilfeller dette kunna bli nødvendig og hvordan dette best håndteres inom hvert enkelt tilfelle.
Nyere antidiabetika sidestilt inom retningslinjene
Dersom behandlingsmålet ikke nås tross livsstilsendringer og metformin inom høyeste tolererte dos, är kapabel detta legges til et andrevalgsmiddel.
Retningslinjene sidestiller fem ulike antidiabetikagrupper likt mulige andrevalgsmidler; sulfonylurea, DPP-4-hemmere, GLP-1-analoger, SGLT2-hemmere og basal-insulin. Innenfor hver från gruppene angis en alternativt to foretrukne virkestoff, såsom äger best nytte-risiko-profil vid grunnlag från dokumentasjonen oss äger vid nåværende tidspunkt.
detta er nödvändig at farmasøyter gjør seg kjent tillsammans med retningslinjene, da färsk dokumentasjon förmå bidra til at retningslinjene oppdateres og endres vid dette feltet.
Valg från legemiddelgruppe etter metformin må individualiseres, tillsammans tanke vid attribut, fordeler og ulemper til dem ulike legemiddelgruppene, og hvordan dem spiller inn vid pasientens sykdomsbilde og preferanser.
God kjennskap til virkninger og bivirkninger från dem ulike gruppene tillsammans antidiabetika vil derfor være til hjelp inom valg från behandling. Sulfonylurea og basalinsulin er kjente lege-midler vilket besitter vært sentrale inom diabetesbehandlingen inom lang period og, mens DPP-4-hemmere, GLP1-analoger og SGLT2-hemmere er relativt nye medikamenter (1, 4).
DPP-4-hemmere forlenger effekten från inkretinhormonene
DPP-4-hemmere forlenger effekten från inkretinhormonene.
Inkretinhormonene GLP-1 og GIP skilles ut inom tarmen ved matinntak, og medvirker til utskillelsen från insulin inom forbindelse tillsammans med dette. DPP-4 er et enzym, vilket bryter ned inkretinhormonene. Sitagliptin (Januvia) er foretrukket virkestoff blant DPP-4-hemmerne. DPP-4-hemmere gis inom tablettform, besitter ett fåtal bivirkninger, växt risiko for hypoglykemi og ingen vektpåvirkning.
tillsammans unntak från linagliptin, må dosene nedjusteres hos pasienter tillsammans redusert nyrefuksjon (1, 4).
GLP-1-analoger virker såsom inkretinhormonet GLP-1
GLP-1-analogene virker vid samme måte liksom kroppens eget inkretinhormon GLP-1, slik at glukoseavhengig insulinsekresjon øker, og glukagonsekresjonen faller. Syntetisk GLP-1 er resistent mot dem nedbrytende effektene til enzymet DPP-4.
detta er også vist at GLP-1-analoger är kapabel senke appetitten og forsinke tømmingen från magesekken.
Typ 2-diabetes existerar mer ärftlig än typ 1.Liraglutid (Victoza) og lixisenatid (Lyxumia) er foretrukne legemidler inom denne gruppen. GLP-1-analoger administreres liksom subkutane injeksjoner. Legemidlene inom denne gruppen er særlig egnet ved overvekt og fedme. GLP-1-analoger egner seg til pasienter med hjerte- og karsykdom, dock forsiktighet bør utvises ved redusert nyrefunksjon, og legemidlet er kontraindisert ved betydelig nyresvikt (eGFR <30 ml/min) (1, 4).
SGLT2-hemmere virker inom nyrene
SGLT2-hemmerne virker ved å øke utskillelsen från glukose inom urinen.
Denne virkningen skyldes fållning eller kantning från glukosetransportøren SGLT2, vilket finnes inom nyrene. detta fører til at mindre från glukosen liksom filtreres gjennom nyrene tas opp igjen inom blodsirkulasjonen, dock inom stedet skilles ut tillsammans urinen.
Anbefalingen ble senaste oppdatert inom 2019.Empagliflozin (Jardiance) er detta foretrukne legemidlet inom gruppen. SGLT2-hemmere er velegnet til pasienter tillsammans med hjerte- og karsykdom, og förmå redusere blodtrykk og senkomplikasjoner, særlig inom nyrene. Blant dem vanligste bivirkningene er genitale infeksjoner og urinveisinfeksjoner. Selv angående dette er relativt ufarlige bivirkninger, finner flere pasienter plagene därför uholdbare at dem velger å autoseponere legemidlet.
Her kunna farmasøyter bidra tillsammans informasjon angående hvordan slike bivirkninger är kapabel reduseres og håndteres og at pasientene må oppsøke lege ved uholdbare plager alternativt residiverende infeksjoner.
Diabetisk ketoacidose (DKA) er ett sjelden, dock alvorlig bivirkning från SGLT2-hemmerne. Hvilke pasienter liksom kunna äga økt risiko for utvikling från DKA og hvordan behandling tillsammans med SGLT2-hemmere skal håndteres inom slike tilfeller, er gitt inom både preparatomtalene til dem enkelte preparatene, samt vid Legemiddelverkets nettsider (5).
I 2016 ble detta publisert ett fräsch nasjonal faglig retningslinje for behandling från diabetes (1).Virkningen nedsettes og risikoen for bivirkninger øker ved redusert nyrefunksjon, og legemidlet er kontraindisert ved eGFR < 45 ml/min (dapagliflozin ved eGFR < 60 ml/min) (1, 4).
Meld bivirkninger!
Som for alle nye legemidler er ikke bivirkningsprofilen fullstendig kjent når legemidlene slippes ut inom markedet.
For DPP-4-hemmere, GLP-1-analoger og SGLT2-hemmere er detta særlig betydande at farmasøyter melder ifall bivirkninger liksom dem blir kjent tillsammans med. Bruk bivirkningsskjemaet, vilket finnes vid RELIS’ nettside (www.relis.no) alternativt Statens legemiddelverks nettside (www.slv.no).
Referanser
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling från diabetes.
www.helsedirektoratet.no/diabetes (Utgitt: september 2016).
- American Diabetes Association. Standards of medical care in diabetes – 2018. Diabetes Care 2018; 41(Suppl 1): S1-159.
- Norsk Elektronisk Legehåndbok. Diabetes type 2. www.legehandboka.no (Sist oppdatert: 15. august 2018).
- RELIS og regionale avdelinger for klinisk farmakologi. Diabetes type 2 inom allmennpraksis.
Brosjyre inom forbindelse tillsammans KUPP-kampanje høsten 2018.
- Statens legemiddelverk.Mounjaro blir därmed detta inledande inom ett färsk klass från medicin tillsammans samtidig stimulerande utfall vid receptorer på grund av dem bägge tarmhormonerna GIP samt GLP-1.
Alvorlig ketoacidose ved bruk från SGLT2-hemmere. http://legemiddelverket.no/ (Publisert 17. juli 2015).